Professor Lawrence Summers sin gnagende uro

by | 13. January 2014 | Internasjonal økonomi, Renter og valuta

 

Det var på et møte med akademikere i IMF i fjor høst at Harvard Professor Lawrence Summers, delte både sin glede over hvor langt vi har kommet siden finanskrisen, men også sin gnagende uro over hvor svake langsiktige trender i vestlige økonomier har blitt.

Vestlige økonomier ser ut til å leve i en æra som nesten må betegnes ’sekulær stagnasjon’, for å bruke hans betegnelse, og det som nærmest er blitt det nye moteordet i makroøkonomien. Et begrep som egentlig stammer fra mellomkrigsårene.

En skjebne, som det ikke er så lett å gjøre noe med, preget av åtte kjennetegn (Sorry, alle åtte må med):

Kun moderat økonomisk vekst

Vedvarende høy arbeidsledighet i de fleste land

Fallende produksjonskostnader for de fleste ferdigvarer

Svak lønnsvekst som følge av den generelt lave kapasitetsutnyttelsen

Sterk gjeldssetting

Minimerte sentralbankrenter

Store underskudd i de fleste offentlige regnskap – selv etter flere år med innstramningspolitikk, og til tross for at renten er minimert.

En økende andel av nasjonalinntektene går til aksjonærene

Alle åtte karakteristika henger sammen – og forsterker hverandre. Lav økonomisk vekst og høy arbeidsledighet gir mindre fagforeningsmakt og større andeler av kaka til ikke-konsumerende aksjonærer. Konsumandelen i nasjonaløkonomien blir lav. Økonomien hjelpes på vei av offentlige underskudd, men på sikt gir økt gjeld regjeringene mindre handlefrihet, og gjør statsfinansene stadig mer avhengig av minimerte sentralbankrenter.

Faktum er de fleste OECD-land kjemper med å holde den økonomiske veksten tilstrekkelig høy til å sikre sin langsiktige solvens. De arbeidsledige får seile sin egen sjø. Pensjonsløfter må brytes.

Verdens største økonomi USA, er et modent, aldrende og sterkt gjeldsatt samfunn som drives med ukentlige underskudd på åtte – ti milliarder dollar i både sine offentlige balanser, og i sin utenrikshandel.  Store håp knytter seg til de høyt verdsatte teknologiselskapene, som har sprunget ut av den nye IT-revolusjonen. Substans er kommet til i form av nye oljeressurser. Det er godt mulig at amerikanerne får noen år til med god, lånefinansiert økonomisk vekst. You never know.

Resten av verden er derfor ubekymret med amerikanernes gjeldsopptak. Så lenge amerikanerne er villig til å leve over evne, vil verdensøkonomien gå som normalt. Amerikanske underskudd skaper eksportinntekter for andre land, og muliggjør deres oppbygging av finansielle reserver.  Midler som netto må lånes tilbake til amerikanerne.

Systemet bryter sammen når en av to ting skjer:

–          Når amerikanerne ikke vil låne mer (som da de slo Lehman Brothers konkurs)

–          Eller i tilfeller hvor folk ikke vil låne ut midler til allerede forgjeldete amerikanere.

Amerikanske underskudd har gjennomgående preget verdensøkonomien siden de vestlige land deregulerte sine kredittmarkeder på 1980-tallet. USA, og dets frender i Storbritannia, Kanada, New Zealand og Australia, kjører med kontinuerlige underskudd. Resten av verdens spareoverskudd suges opp av disse kulturer, som har vent seg til å leve over evne.

Med andre ord sparer andre folkeslag opp de nødvendige finansielle midler til at overforbruket kan finansieres. Det ser ut til å gå bra i år, men skaper en langsiktig sårbarhet som  investorer bare må lære seg å leve med.

Kina var for noen år siden den kommende industrimakt som mange fryktet, eller håpet, ville overta USAs rolle som verdens vekstmotor. Imidlertid er Kina, som resten av Nord-Øst-Asia, et raskt aldrende samfunn, med behov for spareoverskudd. Også de er villig til å låne ut deler av sine sparemidler til minimerte renter.

Dette er en ny sårbarhet. Mange er i dag bekymret for at Kina får et kraftig økonomisk tilbakeslag, med bankfallitter som resultat. Fallitter som vil redusere tilførselen av sparemidler til amerikanerne, drive opp risikopremiene i verdens kredittmarkeder, og utløse en eller form for vestlig finanskrise.

Økonomer som drømmer om normal økonomisk vekst, inflasjonsmål og full sysselsetting, bør absolutt høre gjennom Summers sitt foredrag. Han mer enn antyder at likevektsrenta i den vestlige verden er negativ. Kraftig negativ.

Dagens rentenivå i Norge er i så fall på ingen måte unormalt lavt, men heller nær en konjunkturtopp. Normalrentene i Norge er trolig lavere enn dagens nivå – i æraen med vestlig ’’sekulær stagnasjon’’.

Verdensøkonomien i 2014 ser som nevnt ut til å få et normalår, med de samme sårbarheter vi er blitt vant til å leve med som før. Kanskje med en kinesisk vri. Jeg har dessverre ingen formening om dagens kreditorer, inklusive Norge, kommer til å slutte å låne underskuddslandene de midlene som landene behøver for å holde dagens optimisme i live.  Faren for at amerikanerne slutter å låne, er kraftig redusert nå som nye budsjettforlik har kommet på plass.

Skulle vi få en global krise, vil det nok også denne gangen bli en liten tue; en fallert bank eller en regional (gjerne kinesisk) finanskrise, som velter lasset.

 

Linken til Summers foredrag får du her: http://www.youtube.com/watch?v=KYpVzBbQIX0

 

 

Kategorier

Siste innlegg