Spørsmålet mange økonomer stiller seg er om ikke nye bobler nå dannes – knappe fem år etter finanskrisen. Spørsmålet vi kanskje heller burde stille oss, er om det er noe annet enn bobler som i dag driver verdensøkonomien fremover?
Ta Kina. Den økonomiske veksten er lav, og som jeg skrev på bloggen i går, var Kinas viktigste ledende indikator for økonomien, innkjøpssjefenes forventningsindeks, nedslående lesning. Det er imidlertid én sektor som holder økonomien oppe: Boligspekulasjon. Fortsatt bygges det millioner av boliger. Boliger som får stå tomme, fordi de skal jo bare selges, til neste spekulant, som om noen måneder eller år tar stafettpinnen, og selger til nestemann. Tenk deg hvor ille ståa i kinesisk økonomi ville vært i fraværet av kinesisk boligspekulasjon.
Eller se på USA. I ettermiddag får vi ordreinngangen for varige goder til industrien. Disse er i dag på nivå – i løpende priser – med det de var i 2008. Med andre ord har det ikke vært vekst i industriens ordre de siste fem årene. Boligmarkedene er derimot i fin form også her. Igangsettingen av boliger i USA har doblet seg siden bunnen i 2009. I bruktmarkedene stiger prisene på leiligheter, spesielt i de områdene der spekulanter får råde. Uten denne spekulative vekstimpulsen ville amerikanerne vært ille ute.
Hva med der det fortsatt går galt? De såkalte FISH-landene i EU, Frankrike, Italia, Spania og Nederland (Holland), har alle fallende boligpriser. Her er det heller ingen økonomisk vekst. Fravær av bobler i disse landene avslører hvor svake de underliggende understrømmene i virkeligheten er for det typiske modne industriland.
Mange vil si at verdipapirmarkedenes utvikling i årets første måneder ligner på en boble. Børsene har skutt i været uten at inntjeningen har tatt seg markert opp. Mye av børsoppgangen ser ut til å ha vært drevet av troen på evigvarende lave renter. Denne ukens turbulens, som var mest utpreget i Japan, kom samtidig som man rokket ved denne troen.
Bare antydninger fra den amerikanske sentralbanksjefen om at myndighetenes støttekjøp av obligasjonsmarkedene kunne reduseres, ga skjelvinger på de amerikanske børsene. Langt mer dramatisk er det i Japan, der obligasjonsmarkedene er svært nervøse. En nervøsitet som gir jordskjelv i aksjemarkedene i Tokyo.
Selv er jeg avslappet med prisingen av dagens børskurser, men det er under forutsetning av at sentralbankrentene forblir minimerte i USA, Storbritannia, EU og Japan det neste tiåret. Verden lider av enorm overkapasitet i mange næringer og det er lite håp om å få brakt arbeidsledigheten tilbake dit den var før finanskrisen slo inn for fullt. Den største faren for dagens verden er deflasjon, ikke for sterk prisvekst. For Norges del er det oljeprisen det står om. Sentralbanksjefenes trusler om strammere pengepolitikk er bare bløff.
Investorer bør fokusere på sektorer som har mer glede av de billige pengene, enn skade av deflasjonsforventninger, selve årsaken til boblene som nå blåses. Tror du derimot på renteoppgang, og er bekymret for (unødige) haukete sentralbanksjefer, bør du imidlertid være på vakt, og redusere risikoen.
I dag er det er lite annet enn billige penger som holder verden oppe.