Fra tid til annen får land en kredittflom som gir dem en kunstig oppgang i økonomien, avløst av ny nedgang og konsolidering av finansene hos de som har lånt for mye i de gode år. I kjølvannet av slike kredittkriser kommer det som oftest reformer som skal hindre at boblen i kredittmarkedene gjennoppstår. Kall gjerne reformene for forsøk på å bygge effektive demninger.
Spørsmålet er ikke bare om demningene vil holde ved neste kredittboble, men også om de er satt opp på rett sted. Danmark var som de fleste andre land, rammet av den globale finanskrisen i 2008. Nå bygger de særegne demninger for å hindre en ny flodbølge av dårlige nyheter.
Den danske sentralbanken har etter finanskrisen fått behov for å sikre seg at alle som er med å finansiere bankene også må ta sin andel av ansvaret hvis det skulle gå galt. I siste instans ønsker danske politikere at innskytere og de som investerer i rene seniorlån (fremmedkapital) skal bære noe av risikoen med bankenes drift. I Danmark har innskytere fra før av en relativt lav innskuddsgaranti. Konkursrisiko er imidlertid en uvant rolle for innskytere (uten medbestemmelse) å ha. Med sine innskudd er de er jo bare opptatt av å få en relativt sikker rente, uten å måtte tenke for mye på risiko.
Derfor kan det være at danskene har forregnet seg når de setter krav til at innskytere skal bære en risiko de helst ikke vil ta. Folk med penger trenger jo ikke benytte de danske banker. Og i mangel av ordinære innskudd blir danske bankers funding problematisk. Systemrisikoen øker.
I en viss forstand kan en si at at velmennende myndigheter bare har gjort vondt verre. Svake danske banker får nå bare enda større problemer når de ikke kan skaffe innskudd til fornuftige vilkår. Å gå alene i regluringsjungelen kan være farlig. Spesielt vanskelig er det å sette opp danske sperrer når resten av verdens kapitalmarkeder har sterkere innskuddsgaranti enn det danskene har.
Kaoset i dansk bankvesen skaper store utfordringer for dansk økonomi som nå risikerer å havne i ny resesjon. Boligpriser og forbruket er fallende, mens bankene frykter nye tap på næringseiendom. Dette kan bli riktig ille.
I en viss forstand kan en si at danskene har satt opp sin demning på feil sted. I en usikker verden burde de holdt innskytere skadesløse ved konkurs i banker, og de skulle ha avventet en global plan for behandling av innskudd og fremmedkapital i bank. På den annen side, de kan jo ombestemme seg. Det er aldri for sent å snu.